Hvem har ansvar for vernerunder?

Mange ledere tenker at vernerunder og verneombud hører sammen fordi ordene er så like og mange ledere overlater derfor ansvaret for vernerundene til verneombudene. Dette er imidlertid ikke helt i tråd med regelverket. Vernerunder er for så vidt ikke definert i regelverket, men er et av de aller vanligste verktøyene som brukes for å kartlegge arbeidsmiljøet. Kravet til å kartlegge arbeidsmiljøet er blant annet hjemlet i internkontrollforskriften § 5 pkt. 7, og er et krav som ligger til arbeidsgiver. Det er altså arbeidsgiver sitt ansvar at arbeidsmiljøet blir kartlagt, og at alle mangler og feil m.m. blir rettet opp.

Det er ikke direkte ulovlig å delegere oppgaven med å gjennomføre vernerunden til verneombudet, fordi en arbeidsgiver kan delegere oppgaver, men det skal ikke være mer naturlig å delegere oppgaven til verneombudet enn til en hvilken som helst annen person. Så lenge oppgaven ikke er til hinder for at verneombudet kan ivareta sine oppgaver, er det altså ikke direkte ulovlig. Det blir litt som at det er lovlig å velge arbeidsledere som verneombud også; det er uheldig selv om det er lov, fordi det skaper rollekonflikter og undergraver hensikten med rollen. Det som også er svært uheldig med å delegere en slik oppgave bort fra ledersiden, er at arbeidsgiver og lederne ellers, mister eierskapet til dette kartleggingsverktøyet i praksis. Det er derfor viktig at arbeidsgiver er involvert i både utarbeidelsen av sjekklister, ved gjennomføring og ved oppfølging av vernerundene.   

Ansvaret for at rundene blir gjennomført og fulgt opp kan arbeidsgiveren imidlertid ikke delegere bort.

Ha også i bakhodet hvilken type vernerunde vi snakker om. Vanligvis tenker vi på vernerunder som en del av virksomhetens systematiske HMS-arbeid, og som beskrevet over er dette arbeidsgivers ansvar at blir gjennomført. Men siden vernerunder ikke er et begrep brukt i arbeidsmiljøloven, ser vi at det også av og til brukes om en annen type kartlegging: Verneombudet skal påse at arbeidsmiljøet er fullt forsvarlig, jf. AML § 6-2 og det innebærer også en viss grad av kartlegging. Denne kartleggingen kan være alt fra å være litt oppmerksom på HMS i hverdagen, til å være tilgjengelig for arbeidstakerne og til å gå sine egne små vernerunder. På noen arbeidsplasser er det altså naturlig for et verneombud å bruke en sjekkliste for å se over at ting er i orden med jevne eller ujevne mellomrom. Disse er det i så fall naturlig at verneombudet gjennomfører, men disse rundene må ikke blandes sammen med – eller erstatte – den lovpålagte kartleggingen av arbeidsmiljøet som arbeidsgiver har ansvar for. 

«Vernerunden er lederen sitt ansvar, men verneombudet kan være med om ønskelig.» 

Vernerunden er lederen sitt ansvar, men verneombudet skal involveres i HMS-arbeidet. Det betyr ikke at verneombudet alltid må være med på alle vernerunder, men det er stort sett hensiktsmessig å ha med verneombudet som en representant for arbeidstakerne. Verneombudet må uansett som et minimum informeres om kartlegginger og resultatene av disse, jf. Arbeidsmiljøloven § 6-2. Det er altså normen at verneombudet skal være med, som er mer enn bare «ønskelig».