Hva gjør man når ingen vil være verneombud?

Dette er en klassisk utfordring, og årsakene kan være mange. Til felles har disse årsakene likevel at det handler om lite informasjon og kanskje dårlig planlegging. Mange vet ikke hva verneombudsrollen innebærer, og det er skummelt å ta på seg et verv man ikke vet hva medfører. Mange tror feilaktig at verneombudsrollen medfører et stort juridisk ansvar. Mange opplever at det vil være tidkrevende, som kan handle om at virksomheten ikke har lagt godt til rette for å redusere øvrig arbeidsmengde. Hvordan ledelsen samarbeider og snakker om verneombudsfunksjonen kan også ha noe å si, for det er ikke lett å si ja til et verv hvor man tror man blir ansett som «pesten» av ledelsen. Dette er noen eksempler, men de viser at det kan være nyttig for virksomheten å se på hvorfor arbeidstakerne ikke vil ta på seg vervet, og hva man kan gjøre med det. 
 
Til syvende og sist ikke spiller noen rolle om noen vil ha vervet. Det er klart at en arbeidstaker helt uten interesse gjerne ikke blir det beste verneombudet, men: Dersom arbeidstakerne ikke selv klarer å velge et verneombud (eksempelvis fordi ingen vil ta vervet), er det arbeidsgivers plikt å utpeke noen til vervet. Arbeidsgiver bestemmer altså i slike tilfeller hvem som skal være verneombud, og dette er ikke noe man som arbeidstaker kan motsette seg. Som verneombud er man da forpliktet til å gjøre oppgavene til verneombudet, på lik linje som man i arbeidslivet forplikter seg til å gjøre øvrige arbeidsoppgaver. Konklusjonen må selvfølgelig være at det er bedre å skape motivasjon for vervet enn tvang, men at påstanden «ingen vil være» ikke er en unnskyldning for ikke å ha et verneombud i virksomheten.