Har arbeidsgiveren lov å installere kameraovervåkning på arbeidsplassen?

Reglene for kameraovervåkning er ganske strenge og restriktive. Her gjelder både reglene i personvernforordningen, reglene om kontrolltiltak i arbeidsmiljøloven og spesialreglene i forskriften om kameraovervåkning i virksomhet (kameraforskriften).

Grunnen til den restriktive politikken er at det kan være svært inngripende i personvernet. Som arbeidsgiver plikter man å sette seg inn i pliktene bedriften har etter personvernregelverket, uavhengig om de har kameraovervåkning eller ikke. https://www.datatilsynet.no/rettigheter-og-plikter/virksomhetenes-plikter/

FØR eventuell kameraovervåkning kan igangsettes, må bedriften ta stilling til og dokumentere overvåkningens formål, nødvendighet og interesseovervekten for å «overgå personvernet» med overvåkningen. Det er den som overvåker som plikter, og har ansvaret for at overvåkningen er i tråd med og overholder alle reglene i loven før overvåkning settes i gang.

Det aller første virksomheten må ha på plass før en overvåkning startes er et behandlingsgrunnlag. Dette skal dokumenteres og vise virksomhetens rettslige grunnlag for å behandle de spesifikke personopplysninger. Video og bilder fra overvåkning er data som behandler personopplysninger. Det er viktig at virksomheten har identifisert at de selv har et behandlingsgrunnlag for denne behandlingene (overvåkning).

For at kameraovervåkning på en arbeidsplass kan være aktuelt må det foreligge en berettiget interesse. Med dette menes at det må være en konkret og aktuell risiko og at det ikke kan settes opp som et rent et "føre var-tiltak". Om risikoen som er grunnlaget for kameraovervåkningen fortsatt er reell og aktuell skal vurderes jevnlig, f.eks. en gang i året.

Virksomheter som ønsker å ha kameraovervåkning må i tillegg vurdere tiltaket ut fra følgende punkter:

Krav om formålsbegrensing. I praksis betyr dette at bedriften skal vurdere og beskrive når og hvordan overvåkning benyttes. Dette skal dokumenteres skriftlig og formålet med overvåkningen skal fremgå tydelig. Overvåkning kan kun benyttes dette formålet og kan ikke benyttes i annet omfang eller formål i ettertid.
Krav om nødvendighet. Kameraovervåkning må være egnet og nødvending for formålet. Man bør først tenke grundig gjennom om overvåkingen vil ha en forebyggende virkning eller betydning for oppklaring av hendelser. Vil det hjelpe, og i så fall mot hva? Dersom problemet eller utfordringen kan løses eller risikoen minimeres med andre egnede tiltak, som er mindre inngripende, kan det kreves at dette utprøves først før kameraovervåkning er tillat. Det må fremgå dokumentert vurdering at kameraovervåkning er et egnet virkemiddel for å oppfylle formålet (første punkt).
Krav om interesseovervekt. Interessen i kameraovervåking må veie tyngre enn personvernulempene for de som blir overvåket. Overvåkingen av arbeidstakernes arbeid er blant noen av de formålene som ikke tillatt. Tiltak som veier opp som tungtveiende interesser over personvernet er blant annet er vern av liv og helse eller forebygging og oppklaring av straffbare handlinger der det er stor fare for kriminalitet. Merk at det er ikke tilstrekkelig at noe kan skje i framtiden – da vil man kunne bruke det argumentet for alle virksomheter på alle områder. Tiltaket må også vurderes i sammenheng med evt. andre kontrolltiltak som kan være på plass på arbeidsstedet. Kameraovervåkning i seg selv kan vise seg å være et godt og berettiget kontrolltiltak, men om bedriften samtidig benytter seg av GPS-sporing, adgangskontroll, opptak av telefonsamtaler etc. kan summen av tiltakene gjøre personvernulempen for arbeidstakerne bli uforholdsmessig.

Dersom de overnevnte punktene ikke er på plass allerede, har bedriften ikke anledning eller et rettslig grunnlag til å ha kameraovervåkning. Den aktuelle bedriften dette gjelder må avvikle overvåkningen umiddelbart og få på plass nødvendig dokumentasjon før den kan gjenopptas. Merk at all innsamlet data før dokumentasjon er på plass skal destrueres – dette kan ikke komme til anvendelse i ettertid da det mangler rettslig grunnlag. Brudd på personvernlovgivningen for bedrifter er svært kostbart og kan være på opptil 200 millioner kroner eller 4% av omsetningen i firmaet avhengig av bruddet og bedriftens størrelse m.m.

Her vil en risikovurdering kunne bidra til å dokumentere og avklare punktene ovenfor (1 tom 3) . Merk at behandlingsgrunnlaget MÅ være på plass først. Vurdering eller arbeid med virksomhetens behandlingsgrunnlag for personopplysninger er omfattende og krevende arbeid som faller uten for de tjenestene vi tilbyr. Her burde virksomheten vurder bruk av jurister til dette formålet dersom virksomheten ikke ønsker å gjøre denne jobben selv.

Noen lenker som er svært nyttig å sette seg inn før man starter arbeidet med kameraovervåkning: